Triangelstatuen
Frognerparken ble gjort tilgjengelig for offentligheten i 1904, og på 1920-tallet ble Gustav Vigelands skulpturanlegg reist i deler av parken. Med over en million besøkende årlig er Frognerparken Norges mest populære attraksjon, og den har status som fredet område. I tillegg huser parken Norges største rosesamling, med omtrent 14 000 roser fordelt på 150 ulike arter.
Vigelandsparken, en 320 mål stor skulpturpark, utgjør en sentral del av Frognerparken i Oslo. Både skulpturene og parkanlegget er designet av billedhuggeren Gustav Vigeland. Parken inkluderer 214 skulpturer, bestående av mer enn 600 kunstverk i granitt, bronse og smijern. I tillegg til skulpturene inneholder parken smijernsporter, bronserelieffer, broer, terrasser og et fonteneanlegg rikt på skulpturer. Anlegget ble hovedsakelig bygget i perioden 1940–1949.
Vigeland er kjent for sine realistiske og følelsesmessige skulpturer som fokuserer på menneskelig erfaring, følelser og relasjoner.
Vigelandsanlegget representerer Gustav Vigelands livsverk, og parkens offisielle navn er «Frognerparken og Vigelandsanlegget». Blant de mest kjente skulpturene er «Sinnataggen», som fikk sitt kallenavn på 1940-tallet og ble et populært motiv på postkort. «Sinnataggen» har med tiden blitt en hissig liten maskot for Oslo. Monolitten, en velkjent skulptur, er en 17 meter høy steinsøyle hugget ut av én granittblokk. Den utgjør det høyeste punktet i Frognerparken og er omgitt av en imponerende sirkeltrapp med 36 skulpturgrupper.
Etter Vigelands bortgang ønsket han at hans ideer skulle videreføres, og Eiendomsspar donerte Triangelstatuen til Oslo kommune 11. mai 1993. Det var Rune Gerhardsen som tok imot donasjonen på vegne av Oslo kommune, en donasjon i tråd med Vigelands ønske. Tone Wikborg fortalte om Vigelandsparken og billedhuggeren, og Arve Tellefsen hadde det musikalske innslaget.
Vigeland lagde Triangelstatuen fra oktober 1939 til januar 1940 og skulpturen var en komplisert komposisjon. Mannen balanserer på tærne og holder to kvinner som svever eller kaster seg over mannen. Du finner Triangelstatuen når du tar turen gjennom roseanlegget fra nøkkelbroen og til Bymuseet.
Du kan her lese mer om Vigelandsparken.
10 gode grunner til å besøke Frognerparken
- Nyt den herlige forførende roseduften av mer enn 14 000 roser og la deg omfavne av parkens blomstrende atmosfære.
- Trå inn i eleganse på Herregårdskroa og opplev en atmosfære som gir deg følelsen av adel, uansett hvem du er.
- Utforsk kunst, historie og folkekultur gjennom de tre museene og den enestående skulpturparken.
- Studer det rike og fascinerende fuglelivet, spesielt tidlig om våren når sjeldne arter bruker parken som en viktig trekkplass.
- Perfeksjoner ferdighetene dine i en rekke sportsgrener – hopp rundt med likesinnede, skli i Frognerbadet, gå på ski om vinteren, og forestill deg å være Sonja Henie eller Oskar Mathisen på Frogner Stadion.
- Møt mennesker fra alle verdenshjørner og øv deg på å uttrykke deg på nesten alle verdens språk langs parkens hovedakse.
- Finnes det noe bedre enn å nyte matkurven i Den Engelske park eller ved Frognerbekken for en avslappende og idyllisk opplevelse.
- Tren hunden eller hesten på Nordjordet, eller la barna utfolde seg på lekeplassen.
- Ta med fiskestangen og prøv lykken med stor ørret, eller forsøk deg å fange dem med hendene i bekken.
- Utforsk den rikholdige floraen, både plantet og viltvoksende, inkludert 3 000 trær. Plukk viltvoksende løk, store buketter med liljekonvall, og deilige hasselnøtter. Kanskje du til og med finner noen markjordbær!
Adolf Gustav Thorsen Vigeland
Født 11. april 1869–12. mars 1943, var Norges mest berømte billedhugger. Han debuterte på Høstutstillingen i 1889, og utover på 1890-tallet etablerte han seg som Norges mest lovende billedhugger. På begynnelsen av 1900-tallet lagde han flere portretter og monumenter, hvorav Abelmonumentet (1908) i Slottsparken regnes som hans definitive gjennombrudd. Gustav Vigeland ble utnevnt til ridder av St. Olavs orden i januar 1901 og på 60-årsdagen i 1929 ble han tildelt Storkorset. I 1901 vant han også konkurransen om utformingen av medaljen til Nobels fredspris.
Du kan her lese mer om hans verk: Gustav Vigeland.