Påfuglfontenen
Studenterlunden ble solgt til staten i 1837, og ble kalt Ruseløkkens park. Etter at universitetsbygningene ble tatt i bruk i 1852 begynte man gradvis å kalle plassen Studenterlunden. Kommunen overtok tomten i 1888, og Nationaltheatret ble bygd i 1899. I 1928 ble nedgangen til Holmenkollbanen fra parken bygd og i dag kalles plassen for Johanne Dybwads plass (etter Johanne Dybwad (1867–1950). Da plassen var ferdig opparbeidet etter tunnelbyggingen i 1989 kom Påfuglfontenen på plass.
Det var Eiendomsspars tidligere styreformann, Jon R. Gundersen (1933–2020) som insisterte på at Eiendomsspar skulle donere «Påfuglfontenen» på Nationaltheatret. Dette var Eiendomsspars første donasjon til Oslo by og fontenen er tegnet av arkitektene Nils Slaatto og Kjell Lund. Under åpningsdagen 18. april 1989 var ordfører Albert Nordengen til stede og det musikalske innslaget ble spilt av «Big Chief».
Påfuglfontenen kan virke energigivende hele døgnet og gir mulighet for nærhet til både «stille» og sprutende vann.
Denne sprudlende fontenen i Studenterlunden – fra nedgangen til Nationaltheatrets stasjon, er blitt særdeles populær blant barn som sitter og dypper sine små tær på varme dager. Vannet er også et tiltrekkende element for mennesker, og innimellom kan man observere ender i bassenget. Granittkanten fungerer som sitteplass hvor du kan nyte utsikten og oppleve atmosfæren rundt. Området, Studenterlunden, ble utnevnt til «Årets grønne park» i 1990.
Selve fontenebassenget er utformet i granitt og fontenen har 210 dyser i rustfritt stål, som danner en praktfull vannblomst, men ligner også på en påfugl. Dette er den første fontenen i Norge som ble helårsdrift.
Arkitektens beskrivelse av utformingen av Studenterlunden fra 1988
av Nils Slaatto
Utformingen av Studenterlunden bygger på den bærende idé fra 1. premiereutkastet for Nationaltheatret av 1973 og Sentrumsplanen av 1974 om å skape byrom mellom Universitetets tre bygninger og Nationaltheatret – «den utvidede Universitetsplass». Dette er søkt oppnådd ved å betone referanser mellom bygningene, spesielt midtaksen og fotgjengerårene og ved å utforme Studenterlunden som Nationaltheatrets forhave i dette byrom – symmetrisk om midtaksen – med flankerende paviljonger mot øst og vest.
Ut fra denne oppfatning er samhørighet med Nationaltheatret i form og materialer understreket ved kraftige volumer i granitt og grønne rabatter og med gjennomarbeidende detaljer for lysarmaturer, benker, skilt, avfallskasser m.m.
Studenterlunden er gjennomført i tre byggetrinn:
Trinn 1: Teaterplassen – Paviljongen friluftsrestaurant og gjenreisingen av Musikkpaviljongen 1978–80. Ibsen- og Bjørnsonstatuene er trukket nærmere teaterbygningen, og Musikkpaviljongen forskjøvet ut mot hjørnet Universitetsgaten – Karl Johan, dette for å fremheve området som Nationaltheatrets forplass mot byen – Teaterplassen.
Trinn 2: Teaterhaven 1985–87
Arealet er opparbeidet som et frodig grøntareal med Holbergmonumentet trukket inn mot Nationaltheatrets midtparti. De naturlige diagonale ganglinjer over Teaterplassen og Stasjonsplassen (Johanne Dybwads plass) er ført videre i den forsenkede kurveformede gangvei gjennom Teaterhaven.
Trinn 3: Nationaltheatret stasjon med Stasjonsplassen (Johanne Dybwads plass)1987–89
Nationaltheatret stasjon er planlagt som en fond for Studenterlunden opp mot det sterkt beferdede Abelhaugkryss med glassoverdekkede ramper og med mellomliggende «Vinterhave» med glassoverdekket tverrforbindelse. Første byggetrinn, som nå er fullført, omfatter en større informasjons- og Narvesenkiosk på ca. 170 kvm en kjeller for fremtidige overdekninger. Annet byggetrinn vil få et overdekket areal på 620 kvm for publikumsfunksjoner: blant annet informasjon, utstilling, vente- og møterom med trapp/heis til hvilerom og toaletter i kjeller, samt et utvidet kioskareal.
Johanne Dybwad-monumentet, som tidligere sto nær opp til Musikkpaviljongen, er flyttet og karakteriserer den nye forplass for Nationaltheatret stasjon. Fra denne plass vil det også være inngang til Nationaltheatrets fremtidige vestfløy. Den planlagte fontene vil bli fullført denne høst takket være en generøs donasjon fra Eiendomsspar. Det regulerte areal for Nationaltheatrets utvidelse mot vest er utformet og disponert som manøvrerings- og parkeringsområde for teatrets scenetransporter.
For å redusere vedlikeholdsomkostningene er det foretatt en standardheving for anlegget fra trinn 1 til trinn 3, blant annet med bruk av granitt som gulvbelegg. Samtidig har Oslo Lysverker etter hvert akseptert at Studenterlunden bør ha sin spesielle karakteristiske belysning uten at Oslo Politi trekkes inn i bildet slik som for trinn 1.
Etter de opprinnelige planer høsten 1980 skulle Nationaltheatrets gjenoppbygging etter brann med ny vestfløy, samt Studenterlunden med Nationaltheatret stasjon og paviljong for publikumsservice, være fullført 1986. En opphetet pressedebatt medførte utsettelse av Nationaltheatrets vestfløy og «Glasspaviljongen», samtidig som Studenterlundens fullføring ble forsinket 2 år, 18 år etter gravearbeidene tok til. Prosjektering og gjennomføring har krevet en omfattende koordinasjon av utallige etater, firmaer og rådgivere. Det sier seg selv at det ikke ville være mulig å planlegge og gjennomføre arbeide i Nationaltheatret og i Studenterlunden uten den entusiasme som er vist av enkeltpersoner innen administrasjon, politisk ledelse, anleggsavdeling og rådgivere. Her skal direktør Ida Fossum Tønnesen i Park- og Idrettsvesenet spesielt fremheves, samt de entreprenører og rådgivere for Nationaltheatrets gjenoppbygning som så generøst utstyrets Nationaltheatrets fasade med nye lykter mot Teaterhaven.
Arkitektkontoret Nils Slaatto og Kjell Lund ble etablert i 1958 etter at herrene vant en konkurranse om prosjektet Landbruksskolen på Ås. Med prosjektet Asker rådhus (1964) og St. Halvard kirke og kloster på Enerhaugen i Oslo (1966), etablerte firmaet seg som ett av landets ledende arkitektkontorer. De har tegnet en rekke hus som har vakt stor oppmerksomhet, også internasjonalt. Av bygninger kan nevnes Veritasbygget på Høvik, Chateau Neuf og Norges Bank (1973–1987) i Oslo. Arkitektkontoret ble kjent for store byggeoppgaver i tegl og betong og for å nytolke trearkitekturen.
Nils Slaatto
Født 22. juni 1923–16. mars 2001, utdannet seg i 1938–39 i snekkerfaget før han begynte på avdelingen for arkitektur ved Norges tekniske høgskole hvor han ble uteksaminert i 1947. Perioden etter krigen bød på tallrike oppgaver. De mest krevende var gjenoppbyggingen av Nord-Norge etter at den brente jords taktikk var benyttet der i de siste fasene av krigen. Slaatto deltok i gjenreisningen av Finnmark som distriktsarkitekt i Vadsø og Tana fra 1948 til 1950. Han ble utnevnt til æresmedlem av Norske arkitekters landsforbund (NAL) i 1994 og ved American Institute of Architects (AIA) i 1996. Han fikk også utemiljøprisen i 1989. Ønsker du å lese mer om arkitekten: Nils Slaatto – Wikipedia
Kjell Lund
Født 18. juni 1927–17. august 2013, ble utdannet ved NTH i 1950 og var en norsk arkitekt som også var kjent som visedikter med flere populære barnesanger i Barnetimen for de minste i slutten av 1950-årene. Han skrev blant annet «Her kommer guttemusikken». Kjell Lund er blitt tildelt Norsk Forms hederspris for 1995 og Grosch-medaljen 2005. Han er æresmedlem av Norske arkitekters landsforbund samt ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Ønsker du å lese mer om arkitekten/ visedikteren: Kjell Lund – Wikipedia