Historien om Christiania Torv
De protesterte alle som en – Oslo borgerne – og sa Kong Christian IV midt imot. De ønsket ikke å flytte buen etter brannen i 1624. Men Kongen stod urokkelig på sitt og pekte med bydende hånd: Her skal byen ligge! Og slik ble det. Christian IV (1577–1648) var konge i Danmark – Norge i perioden 1588–1648, og er den kongen som har sittet lengst på tronen (60 år).

Kongens by vokste frem under festningens murer med Christiania Torv, som det desiderte midtpunktet og etter hvert reiste rådhus, kirke, latinskole og flere fornemme privatgårder seg rundt Torvet. På Rådhusstrædets høyeste punkt bygget Christianias rikeste mann, rådmann Lauritz Hanssøn, byens første og flotteste hus i 1626. Og gjennom tidene har bygningen i hollandsk renessansestil vært bebodd av mange kjente personer, blant annet Henrik Wergeland, men også Universitetsbiblioteket, Deichmanske og til med Garnisonssykehuset har hatt tilhold her. I dag er det Kunstforeningen som huserer i de gamle lokaler.

Byens Raadhus ble bygget i 1641. Her har i tur og orden Magistraten, Rådhusretten og Høyesterett holdt til og i kjelleren var det fengsel. I 1927 ble Raadhuset fredet og huser i dag Teatermuseet Gamle Raadhus restaurant.

Den lave en-etasjes bygningen på Torvet kalles Anatomibygningen, fordi Universitetets medisinstudenter i mange år studerte anatomi her. Og herfra stammer et av Wergelands mest kjente dikt: «Pigen paa Anatomikammeret». Omkring 1860 flyttet den kjente billedhuggeren Brynjulf Bergslien inn og hadde bolig og atelier her i nærmere 40 år. Hans elev, Gustav Vigeland, overtok atelieret etter ham. I dag holder Unge Kunstneres Samfund til her.

På Torvet rett utenfor vinduene, var det alltid liv og røre. Og midt på torvet sto byens vannfontene – vannkunsten – med vann ført i ledning fra Akerselva. Borgerne var veldig stolte av sitt vannverk og ennå på midten av 1700-tallet ble det ansett som det beste i Skandinavia.

Like sentralt som vannkunsten var gapestokken med halsjern, som sto ved kirkedøren. Her sto også pælen eller kagen, som var forsynt med lås, halsjern og kjetting og Skarpretteren sørget for at den som skulle kagestrykes ble solid bundet før pisking. Torturinstrumentet forsvant først i 1830-årene, sammen med galgen, som ble satt opp hver gang det var offentlige henrettelser.

Og i Hellig Trefoldighetskirke tordnet danske teologer mot borgere og prester og kalte dem «mammons tjenere, satans apostler, sladrende papegøyer og babylonske buktjenere». Inntil et tordenskrall satte punktum i 1686, svidde av hele kirken, og forflyttet byens sentrum til Stortorvet. Og på kirkens tomt, den vakre Rosengården, ble det bensinstasjon og garasjeparkering tre hundre år senere.

Så godt gled parkeringen inn i miljøet at Bygningsrådet med tilslutning av Byantikvaren fattet et enstemmig vedtak om å føre opp et kommunalt parkeringshus i fire etasjer, pluss to underetasjer samt takparkering.

Det famøse parkeringshus-vedtaket ble aldri igangsatt, heldigvis. Eiendomsspar kom på banen i 1989 og ervervet Akersgata 2 (Rosengården) fra Oslo kommune. Selskapet startet umiddelbart arbeidet med en reguleringsplan for området, basert på arkitektene Erik Harstad og Torstein Rambergs vinnerutkast fra en arkitektkonkurranse i 1986. Nybygget sto ferdig i 1996 og danner et hjørne og en harmonisk overgang mellom den lave 1600-talls renessansearkitekturen og nåtidens høyere bygninger rundt. Eiendomsspar solgte bygget til Den norske Legeforening i 1997.